Foto: Anshu A / unsplash.com
EpiWhey – omdanning av biprodukter fra mysen
Ard Innovation har valgt prosjektet EpiWhey som Månedens Innovasjonsprosjekt for oktober. Idéen bak prosjektet er å benytte restkomponenter fra osteproduksjon til å lage det potensielt helsefremmende sukkeret epilaktose. Den patenterte metoden er både kostnadseffektiv og bærekraftig. EpiWhey-prosjektet har nylig mottatt 5 millioner kroner i kommersialiseringsmidler fra Norges Forskningsråd. Det involverer forskere fra Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), TINE og Ard Innovation.
Om prosjektet
EpiWey arbeider med å øke utnyttelsesgraden av biprodukter fra meieriindustrien ved hjelp av en innovativ teknologi som kombinerer både biokjemiske og mikrobiologiske metoder. Dette er hva innovatørene selv sier om prosjektet:
1. Hvilket problem skal innovasjonsprosjekt løse og hvordan?
I meieriindustrien har det lenge vært en utfordring å håndtere restprodukter som oppstår som en naturlig del av produksjonsprosessen. Dette gjelder ikke minst mysen, som utskilles som et biprodukt ved ostemaking. Mysen er rik på næringsstoffer og inneholder blant annet proteiner, laktose (melkesukker) og mineraler. EpiWhey tar sikte på å utnytte lactosen fra mysen til å danne sukkeret epilaktose. Dette sukkeret har vist seg å ha potensielt helsefremmende effekter, blant annet stimulering av forekomsten av gunstige melkesyrebakterier og bifidobakterier, som bidrar til å fremme en god tarmhelse. Epilaktose er i dag både dyrt og tidskrevende å produsere, men med vår patenterte metode kan vi kostnadseffektivt lage epilaktosen i en mer bærekraftig prosess, som gir et høyt utbytte.
2. Hvem har dere med dere på laget?
Prosjektet ble startet av tre forskere ved Fakultet for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap (KBM) ved NMBU: Sabina Leanti La Rosa og Bjørge Westereng, som er førsteamanuenser, samt forsker Geir Mathiesen. Teamet har forskjellig kompetanse og bakgrunn, som inkluderer enzymologi, fermentering og mikrobiologi, og denne allsidigheten er en styrke for prosjektet. Vi ønsker å fremheve den betydelige fordelen vi har av den gode infrastrukturen ved KBM. Spesielt Bioraffineriet og det avanserte analyselaboratoriet spiller en avgjørende rolle. Her finnes fermentorer og utstyr for ultrafiltrering og frysetørking, som gir oss muligheten til å gjennomføre fullskala tester med fermenteringer på opptil 100 liter. Videre har vi et verdifullt samarbeid med TINE og Anne-Grethe Johansen, som fungerer som kvalitetssikringspartnere og leverandører av nødvendige råmaterialer. De tilfører verdifull ekspertise som hjelper oss med å tilpasse prosessen for industriell bruk. Avslutningsvis vil vi også gjerne fremheve Ard og spesielt Johan Biørnstad, som har vært uvurderlige støttespillere og har bidratt betydelig til å drive prosjektet fremover.
3. Hvordan oppsto idéen og hvor langt har dere kommet?
Ideén oppstod i forbindelse med Sabina’s postdoktorprosjektet WoodPrebiotics ved KBM. Mens vi karakteriserte nedbrytningen av kostfiberet beta-mannan hos en tarmbakterie, kom vi på sporet av et enzym kjent som epimerase. Basert på egenskapene til dette enzymet, vurderte vi at det hadde potensial til å produsere et sjeldent sukker. Vi fikk midler til et forprosjekt fra Landbruksdirektoratet, og det viste seg å være en suksess. Vi klarte å utvikle en metode for å omdanne laktose fra avfallsprodukter (ostemyse) til verdifullt og helsebringende epilaktose i liten skala. Vi publiserte en vitenskapelig artikkel, og siden da har vi designet og optimalisert prosessen (med patentsøknad) for å forbedre utbyttet av epilaktose.
4. Hva har vært den største utfordringen så langt?
Den største utfordringen i den tidlige fasen av prosjektet har vært å produsere nok enzym for å kunne omdanne laktose til epilaktose i tilstrekkelige mengder for storskalaproduksjon. Med de korte tidsrammene for de innledende forprosjektene har det vært en utfordring å finne forskningspersonale som kan avse nok tid til å gjennomføre de avgjørende forsøkene. Med kommersialiseringsprosjektet fra Forskningsrådet har det blitt mulig å ansette en dedikert person, og vi har fått tilgang til de nødvendige driftsmidler for å løse flere av utfordringene med prosessen – både med hensyn til mangler, videreutvikling og optimalisering.
5. Hvordan har Ard Innovation vært avgjørende for der dere er i dag?
Ard Innovation spiller en essensiell rolle for oss forskere i de tidlige stadiene av kommersialiseringen, og de har vært med oss helt fra ideutviklingsfasen. Deres bidrag har vært avgjørende både når det gjelder patentering og søknadsprosessen for EpiWhey-prosjektet.
Kontakt
Sabina Leanti La Rosa, Førsteamanuensis, Fakultet for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU.
Bjørge Westereng, Førsteamanuensis, Fakultet for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU.
Geir Mathiesen, Førsteamanuensis, Fakultet for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU.
Johan Biørnstad, Forretningsutvikler, Ard Innovation AS.