Gå tilbake

Plantevalg – månedens innovasjonsprosjekt for Februar 2025

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har utviklet en digital, forskningsbasert plantedatabase kalt Plantevalg. Målet med prosjektet er å kommersialisere utmerket planteforskning, utført ved Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU, over mer enn 70 år. Prosjektet vil resultere i en ny digital plantedatabase, i form av en moderne programvareløsning, som lar brukere raskt og pålitelig identifisere planter som trives under ulike vekstforhold. Brukere kan opprette prosjekter, lage plantelister og gjennomføre miljørisikovurderinger i henhold til lovverket. Nylig sikret PlanteValg seg 500 000kr i kvalifiseringsmidler fra Norges Forskningsråd.

Om prosjektet:
Arbeidet med plantedatabasen startet opp i januar 2022 og er et samarbeid mellom Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren (FAGUS), Det norske hageselskap og Institutt for landskapsarkitektur, fakultet for landskap og samfunn, NMBU. Prosjektet har utviklet plantevalg.no, som ble lansert medio 2024. Basen har pr. 1. februar 2025 informasjon om totalt 2317 planteslag, fordelt på 852 stauder, 481 trær, 762 busker, 156 roser og 66 klatre- og slyngplanter.

Idéhavere fra NMBU:

Jorun Hovind (dosent), Ole Billing Hansen (professor) og Sally O’Halloran (førsteamanuensis), alle Institutt for landskapsarkitektur, NMBU

1. Hvilket problem skal innovasjonsprosjekt løse, og hvordan?

Det stilles økte og nye krav til planter, både for å møte klimaendringene, behov for biologisk mangfold og gi «matstasjoner» til pollinerende insekter. Klimaendringene fører til mer nedbør og styrtregn. Bærekraftige plantevalg til naturbaserte løsninger er avgjørende for blant annet å forsinke og fordrøye vannet. Trygge plantevalg vil gi brukerne pålitelig informasjon som vil forbedre kvaliteten og effektivisere daglig arbeid slik at brukerne sparer tid. Faglig informasjon bygger på forskning ved NMBU gjennom flere tiår og er tilgjengeliggjort av Institutt for landskapsarkitektur, NMBU. Plantebasen er utviklet i samarbeid med og testet av bransjen, slik at den blir brukervennlig og svarer på bransjens behov.

2. Hvem har dere med dere på laget?

Studenter og vitenskapelig ansatte ved Institutt for landskapsarkitektur. Institutt for plantevitenskap bidrar med kompetanse innen spiselige vekster. Parken ved NMBU bidrar med kunnskap om løk- og knollvekster. Basen utvikles i samarbeid med Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren (FAGUS) og det norske hageselskap (Hageselskapet). Samarbeidet sikrer et bredt kontaktnett og kommunikasjon til både studenter, privat- og offentlig bransje og private. Det er en relativt liten bransje, slik at realisering muliggjøres ved å samle ressursene til utvikling og drift.

3. Hvordan oppsto idéen og hvor langt har dere kommet?

Ideen oppstod ved at undervisnings- og oppslagsverk om planter stort sett var i skriftlig form, som bøker, kompendier, forskningsartikler, artikler i fagblader og presentasjoner, eller på private eller kommersielle nettsteder. De viktigste oppslagsverkene på norsk er 15-20 år gamle, og det var behov for oppdatering. I det kom ideen til å utvikle et moderne digitalt og søkbart verktøy, som studentene forventer og som er enkelt å holde ved like. I perioden juni 24 -ut januar 25 har vi hatt en pilot til bruk av studenter og den profesjonelle bransjen. I februar 2025 lanseres en ny versjon for samme målgruppe. Vi har startet med proffbransjen, og vil utvikle en versjon som er tilpasset privatmarkedet.

4. Hva har vært den største utfordringen så langt?

Den største utfordringen er finansiering. Det er ressurskrevende både å samle og tilgjengeliggjøre faglig informasjon og få til en moderne og brukervennlig digitalisering. Vi bruker mye tid til søknader, og har fått mange tildelinger, men det er en kontinuerlig prosess og beinhard prioritering. Vi lanserte pilot for salg i juni 2024. Det er en utfordring å gjøre produktet kjent slik at det kjøpes nok lisenser til en økonomisk forsvarlig drift.

5. Hvordan har Ard Innovation vært avgjørende for der dere er i dag?

Ard Innovasjon har gitt oss verdifull faglig støtte og heiarop helt fra vi kontaktet Ard i 2022. Ard har tilført uvurderlig kunnskap innen fagområder hvor vi har behov for hjelp, blant annet organisering og kommersialisering. Høsten 2024 startet vi samarbeid under Ards ledelse om å søke NFR kommersialiseringsmidler, som ble innvilget! Det hadde vi ikke fått til uten Ard. Vi er i startgropa på prosjektet og gleder oss til å få til mange spennende arbeidspakker under Ards kyndige ledelse.

Kontakt

Jorun Hovind, Institutt for landskapsarkitektur, NMBU

Christian Tarrou, Forretningsutvikler, Ard Innovation AS

Gå til Plantevalg.no

Jorun Hovind, Foto NMBU

Gå tilbake

InSacco – månedens innovasjonsprosjekt for november

Foto: Kaia Kjølbo Rød og NMBU

InSacco er Månedens Innovasjonsprosjekt for november hos Ard Innovation. Prosjektet har som mål å verifisere en ny metode for å kartlegge miljøtilstanden på havbunnen. InSacco er i sluttfasen av et 2-årig verifiseringsprosjekt finansiert med 5 millioner kroner fra Norges Forskningsråd. Gjennom verifiserings prosjektet har InSacco-teknologien blitt testet under oppdrettsmerder for laks med lovende resultater.

Om prosjektet
Prosjektet går ut på å dyrke bakterier på havbunnen, som sladrer om miljøtilstanden. Dette vil muliggjøre rask og effektiv måling av miljøtilstand, uavhengig av bunnforhold. Dette er ikke mulig med dagens teknologi. Per i dag finnes det ingen gode metoder dersom det er stein på havbunnen. Metoden vil også kutte analysetiden til en uke, sammenlignet med flere måneder med dagens teknologi. Kostnadene vil også kunne kuttes til en tiendel. I prosjektet har vi vist at vi kan oppnå tilvarende resultat som ved tradisjonell analyse. Vi er nå klar for å kunne ta prosjektet til neste fase, som vil innebefatte oppskalering og implementering som rutineverktøy i miljøovervåkning, for å sikre at det grønne skiftet også tar hensyn til den delen av naturen vi ikke ser.

1. Hvilket problem skal innovasjonsprosjekt løse, og hvordan?

Prosjektet skal løse problemet med å beskrive tilstanden til den delen av naturen vi ikke ser. Dette er helt essensielt for det grønne skriftet, da alle tiltak som gjøres skal ta hensyn til miljøtilstand. For hard havbunnen finnes det per i dag ingen gode metoder for å overvåke miljøtilstand.

2. Hvem har dere med dere på laget?

Vi har med Ard som kommersialiseringsparter, mens Inventas AS har bidratt til design og produksjon av prototyper. Akvaplan-NIVA har testet systemet opp mot oppdrettsnæringen, mens Stim AS og Aqua Kompetanse AS har vært med som sparringspartnere.

3. Hvordan oppsto idéen og hvor langt har dere kommet?

Ideen oppstod knyttet til det sentrale dogmet i mikrobiologi, om at alle mikroorganismer er overalt, men det er miljøet som bestemmer hvem som dominerer. Ut fra dette dogmet vil mikroorganismene som dyrkes på havbunnen kunne brukes til å avsløre miljøtilstand. Vi har i dette prosjektet funnet ut at dette stemmer. Vi har per i dag lagd 12 prototyper som nå testes på oppdrettsanlegg langs norskekysten.

4. Hva har vært den største utfordringen så langt?

Den største utfordringen er å finne måter å implementere ny teknologi, der overvåkningen i hovedsak er myndighetsstyr. Heldigvis, for oppdrettsnæringen finnes det også internasjonale overvåkningsorgan, som ASC. ASC vil tillate nye metoder, så lenge det bevises at resultatene er tilsvarende som for metodene som erstattes. Bare i Norge finnes det ca 350 ASC sertifiserte oppdrettsanlegg, mens det i verden er over 2000 anlegg, noe som gir håp for implementering.

5. Hvordan har Ard Innovation vært avgjørende for der dere er i dag?

Ard har vært essensiell gjennom støtte til patentering og bidrag til kommersialisering gjennom verifiseringsprosjektet «InSacco – validation, industrialization and commercialization», støttet av Forskningsrådet.

Kontakt

Knut Rudi, Professor, Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, NMBU

Lars la Cour Poulsen, Prosjektutvikler, Ard Innovation AS

Les mer om InSacco

Professor Knut Rudi er idéhaver bak innovasjonen InSacco

Foto: NMBU

Gå tilbake

PhosBoard – månedens innovasjonsprosjekt for september

Foto: «Wood Logs» av Marcin Milewski/ CC0 1.0

PhosBoard – miljøvennlige fiberplater produsert av restråstoff

PhosBoard er Månedens Innovasjonsprosjekt for september hos Ard Innovation. Prosjektet har som mål å omdanne sidestrømmer fra treindustrien til miljøvennlige fiberplater ved hjelp av nye komponentkombinasjoner og prosesseringsmetoder. Nylig sikret PhosBoard seg 500 000kr i kvalifiseringsmidler fra Norges Forskningsråd. Disse midlene skal brukes til å optimalisere komposisjonen av PhosBoard-plater og til å skaffe markedsinnsikt for produktet. Forskere fra NIBIO jobber tett med næringslivet i dette prosjektet, og vi i Ard har stor tro på at PhosBoard vil levere gode, innovative løsninger til treindustrien.

Om prosjektet
Konvensjonell fiberplateproduksjon er sterkt avhengig av fossilt avledet lim, inkludert det giftige stoffet formaldehyd og energikrevende prosesser som bidrar til miljøforringelse og klimagassutslipp. PhosBoard prioriterer bruk av bærekraftige og fornybare materialer i en lavenergiprosess med mål om å minimere miljøpåvirkninger knyttet til fiberplateproduksjon. PhosBoard bidra til forbedret innendørs luftkvalitet og trygt arbeidsmiljø fordi man ikke bruker formaldehyd. Prosessen har lav innvirkning på miljøet. Komponentene som brukes i PhosBoard gir produktet flere fordeler, dette inkluder fysiske, mekaniske og brannhemmende egenskaper. I tillegg er platene godt egnet for bruk i fuktig miljø. PhosBoard satser på en sirkulær forretningsmodell ved utnyttelse av sidestrømmer fra treindustrien. Vi har stilt innovatørene bak prosjektet noen spørsmål, og her er svarene deres:

1. Hvilket problem skal innovasjonsprosjekt løse, og hvordan?

Etterspørselen etter nye, mer miljøvennelige og bærekraftige byggematerialer har de siste årene økt dramatisk. Innovasjonsprosjektet finansiert av NFR adresserer miljø- og helsesikkerhetsproblemer knyttet til konvensjonelle isolasjonsplateprodukter. PhosBoard-prosjektet vil undersøke bruken av fornybare materialer, lavtemperaturproduksjonsforhold, samt et nytt ikke-giftig bindemiddel i produksjonsprosessen av grønnere og sikrere isolasjonsplater. Platene kaller vi PhosBoard (Foto: NIBIO).

2. Hvem har dere med dere på laget?

To kjente selskaper i norsk treindustri forsyner oss med sidestrømmer fra sine egne kjerneproduksjonsprosesser. Foreløpig har disse sidestrømmene kun vært bruk i lavverdiapplikasjoner, og våre leverandører ser etter nye buksområder med høyere fortjenestemarginer. Mine NIBIO-kolleger og jeg har jobbet sammen i utviklingen av PhosBoards fra disse sidestrømmene.

3. Hvordan oppsto idéen og hvor langt har dere kommet?

Jeg har forsket på bruken av sidestrømmer fra alle typer industrier i produksjon av trekompositter i flere år nå. Denne spesifikke idéen startet som et proof-of-concept for sidestrømmer fra den lokale treindustrien og et nytt organisk bindemiddel i produksjonen av lavdensitet og brannhemmende isolasjonsplater. Det pågående innovasjonsprosjektet i samarbeid med Ard er nesten fullført. Resultatene som er oppnådd så langt er svært lovende, og vi tar sikte på å sikre ytterligere finansiering for å utvikle PhosBoard-teknologien videre mot kommersialisering.

4. Hva har vært den største utfordringen så langt?

Den største utfordringen har vært å optimalisere brannytelsen til isolasjonsplatene uten å gå på akkord med produktenes tetthet og fysisk-mekaniske egenskaper. I tillegg har den homogene blandingen av komponentene vært relativt vanskelig ved bruk av en småskala kjøkkenblander. Men på grunn av de lovende resultatene vi har oppnådd så langt, ser vi nå på en mye mer effektiv storskala mikser for å optimalisere teksturen til den våte blandingen.

5. Hvordan har Ard Innovation vært avgjørende for der dere er i dag?

Ard hjalp meg med å skrive søknaden for det pågående innovasjonsprosjektet og hjelper meg nå med de kommersielle aspektene ved PhosBoard-teknologien. Prosjektet har vært i Ards portefølje siden januar 2024.

Kontakt

Dr. Stephen Amiandamhen, Forsker, NIBIO, Divisjon for skog og utmark, treteknologi

Johann Eksteen, Forretningsutvikler, Ard Innovation AS

Les mer om PhosBoard

Dr. Stephen Amiandamhen er idéhaver bak innovasjonen PhosBoard

Foto: NIBIO

Gå tilbake

IsDeCa – månedens Innovasjonsprosjekt for juni

IsDeCa – en revolusjonerende og patentert mikseteknologi som muliggjør storskala produksjon av soya-redusert laksefôr

Prosjektet IsDeCa er Månedens Innovasjonsprosjekt for juni hos Ard Innovation. Nylig signerte NMBU og Ard Innovation en eksklusiv lisensavtale for IsDeCa teknologien med det tyrkiske selskapet FeedTech, en ledende leverandør av industrielle miksere. IsDeCa effektiviserer bruken av marint restråstoff i fiskefôr. Teknologien muliggjør økt bruk av sirkulære- og bærekraftige fôringredienser, og kan dermed bidra til redusert bruk av soya. Den nye avtalen gjør at IsDeCa teknologien nå kan komme ut i samfunnet i stor skala.

Foto: Shutterstock / Parilov

Om prosjektet

Den marine oppdrettsnæringa er stor, men sliter med utfordringer som lakselus, sykdommer og tilgang til marine fôringredienser. Norges nasjonale ambisjon er å femdoble dagens produksjon av oppdrettslaks innen 2050. Tilgang til bærekraftig fôr, med et høyt nok marint innhold, vil være helt avgjørende for å få til dette. Så langt har det vært utfordrende for fôrprodusentene å utnytte marine restråstoffer på grunn av det høye vanninnholdet. Gjennom et kommersialiseringsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd har NMBU og Ard vist at IsDeCa løser flere av disse utfordringene. Vi har stilt innovatørene bak prosjektet noen spørsmål, og her er svarene deres:

1. Hvilket problem skal innovasjonsprosjekt løse, og hvordan?

Tørking er en av de største kostnadene ved utnyttelse av marint restråstoff. IsDeCa benytter seg av en revolusjonerende og patentert mikseteknologi som gjør at den klarer å lage klumpfrie blandinger av ingredienser med høy fuktighet, uten at de må tørkes først. IsDeCa klarer dermed å ta i bruk mer enn dobbelt så mye marint slakteavfall i fôret sammenliknet med eksisterende miksere på markedet. Det nye fôret vil redusere behovet for soya, som må tilsettes i dag.

IsDeCa har en langt bredere operasjonell fleksibilitet enn noen annen mikser på markedet. I kommersialiseringsprosjektet har vi vist at IsDeCa kan produsere homogene blandinger med opptil 65 % fuktighet (CV<4.5). Nåværende bransjemaksimum er 35 % uten klumping. Mikseren er selvrensende; over 95 % av alle interne passive overflater er fjernet og dannelse av fôr-kaking er ikke mulig, dermed er kontamineringspotensialet minimalisert. IsDeCa mikseren bidrar til mål 9.4 og 14.4 under FNs bærekraftsmål med homogen innblanding av tørre- og våte fôringredienser, og har samme eller bedre homogenitet (CV%<4.5) enn mer komplekse og kostbare twin-shaft miksere.

2. Hvem har dere med dere på laget?

I kommersialiseringsprosjektet har vi samarbeidet med Simula AS, Realtek ved NMBU og Senter for fôrteknologi (FôrTek-NMBU).

3. Hvordan oppsto idéen og hvor langt har dere kommet?

Etter mange års erfaring med forskjellige blandingsteknologier ved senter for fôrteknologi (FôrTek), var vi godt kjent med problemer i forhold til innblanding av nye halvfuktige- og fuktige råfôrmaterialer. Problemene reduserte kapasiteten og potensialet til twin-shaft padle-blandingsteknologi, og FôrTek var derfor på utkikk etter annen blandeteknologi – noe som viste seg å være umulig å finne på det kommersielle markedet!

Vi startet dermed med flere idéer over morgenkaffen allerede i 2015. Innen 2017 hadde vi oppnådd nok resultater, gjennom fire mastergrader i samarbeid med Realtek-NMBU, og i 2018 ble IsDeCa-teknologien patentert. En prototype batch-mikser på 60 liter ble produsert sammen med Forberg International. I 2021 ble IsDeCa oppskalert til 1000 liter mixer. Og i 2024 ble den kommersialisert gjennom en eksklusiv lisens til det tyrkiske firmaet FeedTech, som utvikler og produserer utstyr til fôrfabrikker.

4. Hva har vært den største utfordringen så langt?

Bruk av matematisk modellering for å skalere opp blandingsprosesser fra 60 liter til 1000 liter, samt redusere energiforbruket til et nivå lavere enn twin-shaft paddle mixing. I tillegg har vi gjennomført omfattende eksperimentelle designstudier og overholdt tidsfrister midt i pandemien.

5. Hvordan har Ard Innovation vært avgjørende for der dere er i dag?

Ard har hatt en avgjørende rolle for skrivearbeid og søknad til Norges forskningsråd, samt patentering, prosjektering og selve kommersialiseringen til FeedTech.

Foto: NMBU

Kontakt

Dejan Miladinovic, Seksjonssjef, Center for Feed Technology (FôrTek), NMBU

Elin C. Andersen, Prosjektutvikler, Ard Innovation AS

Les mer om IsDeCa

Gå tilbake

Meat Inspector – Månedens Innovasjonsprosjekt for April

Meat Inspector – Et instrument for måling av kjøttkvalitet og identifisering av defekter i kjøtt

Prosjektet Meat Inspector er Månedens Innovasjonsprosjekt for April hos Ard Innovation. Målet er å styrke kvalitetssikringen i kjøttindustrien for å tilby forbrukerne kjøtt av høyeste kvalitet og samtidig redusere ressursspill og økonomiske tap. Nylig sikret prosjektet seg 5 millioner kroner i kommersialiseringsmidler fra Norges Forskningsråd. Disse midlene skal brukes til å utvikle et måleinstrument til bestemmelse av kjøttkvalitet og identifisering av kjøttdefekter. Forskere fra Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) og Universitetet i Oslo (UiO), i tillegg til Ard Innovation, er involvert i prosjektet. Det støttes av sentrale aktører i den norske kjøttbransjen og ledende europeiske forskningsmiljøer innen kjøtt.

Foto: Shutterstock / Studio Nut

Om prosjektet

Fra bonde til bord møter kjøttindustrien betydelige utfordringer med å sikre høy kvalitet i norsk produksjon. De nåværende målemetodene som brukes til kjøttkvalitetssikring, inkludert pH-målinger, fargetester og visuell inspeksjon av kjøttet, har flere begrensninger. Spesielt er den visuelle vurderingen avhengig av ekspertisen og erfaringen til de som håndterer kjøttet i ulike ledd av slakte- og foredlingsprosessen. Dette fører ofte til subjektive forskjeller mellom bedømmere.

Målet med Meat Inspector-prosjektet er å introdusere et nytt og forbedret instrument som gir kjøttprodusenter mer pålitelige og objektive målinger av kjøttkvaliteten. Teknologien bak prosjektet har vist seg å kunne håndtere et bredt spekter av kvalitetsmålinger for ulike typer kjøtt, fra storfe og gris til fjærkre og fisk. Instrumentet kan blant annet brukes til å fastslå om kjøttet er ferskt eller har vært frosset, samt til å oppdage alvorlige kvalitetsdefekter som påvirker kjøttets utseende og tekstur. Vi har stilt innovatørene bak prosjektet noen spørsmål om hva de skal fokusere på i kommersialiseringsprosjektet, og her er svarene deres:

1. Hvilket problem skal innovasjonsprosjekt løse, og hvordan?

Foredlingsbedrifter som bruker svinekjøtt til produksjon av speke- og kokeskinke står overfor betydelige økonomiske utfordringer i Europa på grunn av en kvalitetsdefekt som fører til store tap. Flere land, inkludert Norge, rapporterer at rundt eller mer enn 20% av råvaren har nedsatt kvalitet. I Europa kan dette utgjøre opptil en million tonn skinke som bør sorteres før foredling. Denne defekten resulterer i at skinkeprodukter ikke kan kuttes i skiver, men heller faller fra hverandre, noe som medfører tap av både råvareverdi og betydelige produksjonskostnader. I kommersialiseringsprosjektet tar vi sikte på å redusere dette tapet ved å gi produsentene et verktøy for å sortere ut defekte råvarer så tidlig som mulig i produksjonsprosessen. Videre ønsker vi å tilby svineavlere et redskap for å selektere ut individer med genetikk knyttet til påviste kvalitetsskader fra svinepopulasjonen.

2. Hvem har dere med dere på laget?

Meat Inspector er sammensatt av en kjernegruppe bestående av tre innovatører, eksperter med forskjellig bakgrunn, Ørjan G. Martinsen, professor i biofysikk ved UiO, Bjørg Egelandsdal, professor emeritus i kjøttfag ved NMBU, og Daniel Münch, forskningsgruppeleder i muskelfysiologi ved NMBU. Men tidligere og pågående arbeid hadde ikke vært mulig uten andre i teamet, særlig medlemmer av NMBU-gruppen, samt nasjonale og internasjonale partnere, som Animalia i Norge og Max Rubner-Instituttet (MRI) i Tyskland.

3. Hvordan oppsto idéen og hvor langt har dere kommet?

På universitetet har vi tilgang til avansert teknologi som mikroskopi og proteomikk, som gir oss inngående innsikt i kjøttets kvalitet og tilstand. I kjøttindustrien er slike verktøy vanligvis utilgjengelige eller ikke relevante for håndtering av store mengder kjøtt som må behandles raskt. Den hurtige teknologiske utviklingen i matproduksjonen fører dessuten til nye utfordringer med kvalitet og økte krav fra både forbrukere og myndigheter. Det var nettopp slike problemer vi ønsket å finne enklere løsninger på da vi startet prosjektet.

Våre tidlige forsøk viste at biofysiske målinger er effektive for å vurdere kjøttkvalitet etter frysing og avdekke feilmerking. Vi har også identifisert kvalitetsdefekter, som ligner på fryseskader, i svinekjøtt. Basert på denne kunnskapen har vår forskning resultert i kostnadseffektive løsninger for å vurdere viktige produktparametere ved å integrere ulike biofysiske målemetoder. Vår endelige løsning vil være verdifull for produsenter, handelsvirksomheter og hobbyister som arbeider med kjøtt på regelmessig basis.

4. Hva har vært den største utfordringen så langt?

Overraskende nok var ikke utviklingen av metodikken den største utfordringen. Dette skyldes sikkert at vi har med UiO-gruppen rundt Ørjan G. Martinsen på laget. Gruppen hans har som kjernekompetanse metodeutvikling for kliniske anvendelser, noe som muliggjør kunnskapsoverføring fra et mer etablert teknologiområde til kjøttfaget. Men et område der vi som forskere kanskje har vært for naive, var å finne den rette tilpasningen til markedet, slik at vi kan rette vår teknologi mot brukere med den rette etterspørselen.

5. Hvordan har Ard Innovation vært avgjørende for der dere er i dag?

Samarbeidet med Ard Innovation har vært svært betydningsfullt. Mens vårt instrument opprinnelig var ment for bruk av kontrollorganer og myndigheter for å avsløre feilmerking i matindustrien, møtte vi i begynnelsen begrenset interesse og et relativt lite marked for denne teknologien. Det var først etter grundige markedsanalyser og en utvidelse av fokuset mot kvalitetsdefekter i kjøttprodukter at vi erkjente det virkelige potensialet for teknologien vår, både når det gjelder relevans og lønnsomhet. På mange måter har samarbeidet med Ard Innovation vært som et intensivt kurs i forretningsutvikling, og dette har vært avgjørende for den videre produktutviklingen.

Kontakt

Daniel Münch, Forskningsgruppeleder ved Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning, Seksjon for Økologi og Naturforvaltning, NMBU

Lars la Cour Poulsen, Prosjektutvikler, Ard Innovation AS

Les mer om Food Inspector

Gå tilbake

GoFec – Månedens Innovasjonsprosjekt for Mars

Go Fec – en enklere og raskere metode for å måle vannkvalitet

Prosjektet Go Fec har blitt utpekt som Månedens Innovasjonsprosjekt for Mars av Ard Innovation. Det tar sikte på å utvikle en raskere og enklere metode for å måle e-coli i vann, det kan være badevann, drikkevann eller vann i avløpssystemet. Nylig har prosjektet sikret seg 500 000 kroner fra Norges Forskningsråd for å bygge og teste en ny prototype. Prosjektet baserer seg på arbeid utført av Professor Knut Rudi fra Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) og Ard Innovation.

Foto: Shutterstock

Om prosjektet

1. Hvilket problem skal innovasjonsprosjekt løse og hvordan?

Prosjektet skal løse problemer knyttet til hurtig påvisning av fekal forurensing i vann. Dagens tester gir svar først etter 48 timer, vi ønsker redusere denne tiden betraktelig. Dette skal gjøres gjennom enkle, billige og mobile testsystemer. Det vil ikke kreves avansert utstyr for å få gjennomført, og prøvesvar vil bli gjort tilgjengelig med en gang. Vi ønsker å kunne tilby hurtigere tester av badevann og drikkevann, og sporing av kloakkforurensning.

2. Hvem har dere med dere på laget?

Vi har vært i kontakt med Oslo vann og avløp. De vil være med på utprøvingen når vi har en prototype klar. Vi tenker også å ta kontakt med ansvarlige for overvåkning av badevann, og vurdere bruken opp mot noen pilotstrender.

3. Hvordan oppsto idéen og hvor langt har dere kommet?

Ideen oppstod tilknyttet laboratorieundervisning i mikrobiologi. Vi har nå lagd tre funksjonelle prototyper. Vi har vist at konseptet fungerer, og er nå i gang med å evaluere hvor stabile prototypene er

4. Hva har vært den største utfordringen så langt?

Den største utfordringen er å få tid til å jobbe med prosjektet ved siden av andre prosjekter.

5. Hvordan har Ard Innovation vært avgjørende for der dere er i dag?

Ard har vært avgjørende for utviklingen av prosjektet, samt identifisering av markeder og for å skaffe finansiering. Ard vil også være viktig for den videre utviklingen og kommersialiseringen av ideen.

Kontakt

Professor Knut Rudi, Fakultet for Kjemi, Biologi og Matvitenskap, NMBU

Elin Christine Andersen, Prosjektutvikler, Ard Innovation AS

Les mer om GoFec

Gå tilbake

AntiFent – Månedens Innovasjonsprosjekt for November

AntiFENT – en ny motgift mot fentanyloverdose

Prosjektet AntiFENT har blitt utpekt som Månedens Innovasjonsprosjekt for November av Ard Innovation. Det tar sikte på å bekjempe overdoser med det syntetiske opioidet fentanyl, som utgjør en alvorlig trussel imot folkehelsen i Nord-Amerika og i økene grad resten av verden. Nylig har prosjektet sikret seg 500 tusen kroner i kommersialiseringsmidler fra Norges Forskningsråd for å gjennomføre prekliniske studier av en potensiell ny motgift. Initiativet involverer forskere fra Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) og Ard Innovation.

Foto: Nora Digranes / NMBU

Om prosjektet

Fentanyl har blitt erklært som det dødeligste legemiddelet i USA, og fentanyloverdose er i dag den vanligste årsaken til dødsfall blant unge voksne. Den stadig eskalerende opioidkrisen har spredt seg globalt og fører med seg enorme emosjonelle og økonomiske konsekvenser som resultat av de mange livene som går tapt. Dødsraten er tett knyttet til spesifikke kliniske manifestasjoner, særlig alvorlige pusteproblemer. Dessverre har eksisterende medikamenter vist seg å ha begrenset effekt, og derfor er behovet for nye antidoter som kan redde liv større enn noensinne. AntiFENT-prosjektet arbeider målrettet med å introdusere en ny motgift for å reversere symptomene ved fentanyloverdose og dermed redusere dødeligheten. Vi har stilt innovatørene bak prosjektet noen spørsmål, og her er hva de sier:

1. Hvilket problem skal innovasjonsprosjekt løse og hvordan?

I dag mister rundt 200 amerikanere livet daglig på grunn av fentanyl, og denne dødsraten forventes ikke å avta i overskuelig fremtid. Vitner og ambulansepersonell rapporterer at personer som har overdosert på fentanyl, har en annerledes klinisk presentasjon sammenlignet med dem som har overdosert på andre opioider, som for eksempel heroin. Offeret kan utvikle muskelstivhet, kjent som ‘rigid chest’, som blant annet påvirker pustemuskulaturen og kan føre til rask død. Nalokson, dagens registrerte antidot mot opioidoverdose, har bare en mulig begrenset effekt når der gjelder å motvirke muskelstivheten.

Imidlertid har vi nå identifisert en potensiell løsning. Prekliniske studier har avdekket et lovende medikament som evner å reversere muskel aktivitet forårsaket av fentanyl hos gris. Vi er derfor i gang med grundig undersøkelse av medikamentet i dyremodeller for å bekrefte effektiviteten og sikkerheten før vi går videre med kliniske studier på mennesker. Målet vårt er å gi overdoseofre bedre sjanser for overlevelse.

2. Hvem har dere med dere på laget?

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Ard Innovation og NMBU. Det drives av PhD-stipendiat Nora Digranes i regi av forskergruppen for anestesi og smertelindring ved NMBU. I tillegg til Nora Digranes inkluderer oppfinnerne professor Henning Andreas Haga (PhD, Dipl.ECVAA), førsteamanuensis Janicke Nordgreen (PhD) og Andreas Lervik (PhD, Dipl.ECVAA). Forskergruppen har variert kompetanse innen forskning, farmakologi, og veterinær anestesi og analgesi.

3. Hvordan oppsto idéen og hvor langt har dere kommet?

Idéen oppstod i forbindelse med Nora Digranes’ doktorgradsprosjekt, der vi observerte at det var mulig å reversere fentanyl-indusert motorisk aktivitet hos griser ved hjelp av en ny antagonist. Dette ga oss tanken om at våre funn kunne ha praktisk anvendelse hos mennesker. I løpet av det siste året har vi derfor sendt inn en patentsøknad og blitt tildelt midler for et nytt kommersialiseringsprosjekt fra Forskningsrådet. Prosjektet har som mål å bekrefte antagonistens potensial for reversering i en ny overdosemodell, noe som vil kunne gi oss klare svar på om antagonisten kan fungere som en effektiv motgift mot fentanyloverdose.

4. Hva har vært den største utfordringen så langt?

Hittil har den største utfordringen vært å finne en modell som nøyaktig gjenspeiler muskelaktiveringen hos mennesker ved fentanyloverdose. Prosjektet står også overfor en stram tidsramme knyttet til patentsøknaden.

5. Hvordan har Ard Innovation vært avgjørende for der dere er i dag?

Prosjektet hadde ikke vært der det er i dag uten Ard Innovation. Kaia Kjølbo Rød og Magnus Frydenlund har veiledet prosjektet i riktig retning helt fra begynnelsen. Lars la Cour Poulsen har gitt verdifull veiledning for det planlagte forsøket som kan bringe prosjektet nærmere kommersialisering. Teamets kompetanse hos Ard Innovation har vært avgjørende for å transformere en idé fra forskningsresultater til et innovasjonsprosjekt med potensial for å redde menneskeliv.

Kontakt

Nora Digranes, PhD-stipendiat, Veterinærhøgskolen, Institutt for Sports- og Familiedyrmedsisin, NMBU

Henning Andreas Haga, Professor, Veterinærhøgskolen, Institutt for Sports- og Familiedyrmedsisin, NMBU

Janicke Nordgreen, Førsteamanuensis, Veterinærhøgskolen, Institutt for Parakliniske Fag, NMBU

Andreas Lervik, Fagveterinær, Evidensia Dyrehelse

Lars la Cour Poulsen, Prosjektutvikler, Ard Innovation AS

Les mer om AntiFENT

Gå tilbake

Dyra skal ha det bra. Tar vi dyrehelse på alvor?

Foto: Ton Bangkeaw / Shutterstock

Frokostmøte 23. november 2023 kl. 8.15 til 10.00

BIT Innovasjonssenter i Ås sentrum, Rådhusplassen 27

Temaet for dagen er å gi innsikt i hvordan forskningsresultater kan bli til kommersielle produkter og hvordan produksjonsdyr har det godt, selv om de bidrar til kommersielle suksesser. I dette frokostseminaret ser vi nærmere på dyrevelferd hos produksjonsdyr.

Program

8.15	Kaffe og Biteti
8.40	Velkommen v/ Harrieth Lundberg
8.45	FjørForsk, et fruktbart samarbeid mellom næringen og NMBU v/ Irma Oskam, Senter for husdyrforsøk NMBU
9.00	Velferdshøna – helse og velferd hos norske verpehøner v/ Guro Vasdal, Animalia AS
9.15	Fra egg til Coronavaksine. Produksjonsdyr har det også godt v/ Ole Egge, Moer Gård, Nabas

Harrieth Lundberg er prosjektleder for «Entreprenørlandsbyen Campus Ås. Harrieth er bioteknolog og har bakgrunn fra både akademia, næringsliv, journalistikk og kommunikasjon.

Irma Oskam er leder for Senter for husdyrforsøk og professor innen reproduksjonsbiologi og bioteknologi og med et bredt nasjonalt og internasjonalt nettverk innen utdannings- og forskningsinstitusjoner.

Guro Vasdal er prosjektleder helsetjenesten for fjørfe i Animalia AS, hvor hun leder flere forskningsprosjekter med fokus på helse og velferd hos fjørfe. Guro koordinerer også de fire velferdsprogrammene for fjørfe. Guro er etolog, utdannet på NMBU hvor hun tok PhD i 2010 om purkas morsadferd og spedgrisdødelighet.

Ole Egge er eier av Moer Gård som driver stort innen konsumeggproduksjon i tillegg til antistoff-produksjon på høner til Norwegian Antibodies AS, Nabas. Nabas produserer antistoffer fra eggeplommen fra høner.

Frokostseminaret «Dyra skal ha det bra» er en del av serien «Fra idé til suksess» i regi av prosjektet «Entreprenørlandsbyen Campus Ås». «Entreprenørlandsbyen Campus Ås» er et samarbeid mellom Ard Innovation, Eik Lab, Aggrator og NMBU. Alle aktører er i innovasjonssystemet på Campus Ås. Prosjektet er finansiert av Viken Fylkeskommune.

Gå tilbake

EpiWhey – Månedens Innovasjonsprosjekt for Oktober

Foto: Anshu A / unsplash.com

EpiWhey – omdanning av biprodukter fra mysen

Ard Innovation har valgt prosjektet EpiWhey som Månedens Innovasjonsprosjekt for oktober. Idéen bak prosjektet er å benytte restkomponenter fra osteproduksjon til å lage det potensielt helsefremmende sukkeret epilaktose. Den patenterte metoden er både kostnadseffektiv og bærekraftig. EpiWhey-prosjektet har nylig mottatt 5 millioner kroner i kommersialiseringsmidler fra Norges Forskningsråd. Det involverer forskere fra Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), TINE og Ard Innovation.

Om prosjektet

EpiWey arbeider med å øke utnyttelsesgraden av biprodukter fra meieriindustrien ved hjelp av en innovativ teknologi som kombinerer både biokjemiske og mikrobiologiske metoder. Dette er hva innovatørene selv sier om prosjektet:

1. Hvilket problem skal innovasjonsprosjekt løse og hvordan?

I meieriindustrien har det lenge vært en utfordring å håndtere restprodukter som oppstår som en naturlig del av produksjonsprosessen. Dette gjelder ikke minst mysen, som utskilles som et biprodukt ved ostemaking. Mysen er rik på næringsstoffer og inneholder blant annet proteiner, laktose (melkesukker) og mineraler. EpiWhey tar sikte på å utnytte lactosen fra mysen til å danne sukkeret epilaktose. Dette sukkeret har vist seg å ha potensielt helsefremmende effekter, blant annet stimulering av forekomsten av gunstige melkesyrebakterier og bifidobakterier, som bidrar til å fremme en god tarmhelse. Epilaktose er i dag både dyrt og tidskrevende å produsere, men med vår patenterte metode kan vi kostnadseffektivt lage epilaktosen i en mer bærekraftig prosess, som gir et høyt utbytte.

2. Hvem har dere med dere på laget?

Prosjektet ble startet av tre forskere ved Fakultet for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap (KBM) ved NMBU: Sabina Leanti La Rosa og Bjørge Westereng, som er førsteamanuenser, samt forsker Geir Mathiesen. Teamet har forskjellig kompetanse og bakgrunn, som inkluderer enzymologi, fermentering og mikrobiologi, og denne allsidigheten er en styrke for prosjektet. Vi ønsker å fremheve den betydelige fordelen vi har av den gode infrastrukturen ved KBM. Spesielt Bioraffineriet og det avanserte analyselaboratoriet spiller en avgjørende rolle. Her finnes fermentorer og utstyr for ultrafiltrering og frysetørking, som gir oss muligheten til å gjennomføre fullskala tester med fermenteringer på opptil 100 liter. Videre har vi et verdifullt samarbeid med TINE og Anne-Grethe Johansen, som fungerer som kvalitetssikringspartnere og leverandører av nødvendige råmaterialer. De tilfører verdifull ekspertise som hjelper oss med å tilpasse prosessen for industriell bruk. Avslutningsvis vil vi også gjerne fremheve Ard og spesielt Johan Biørnstad, som har vært uvurderlige støttespillere og har bidratt betydelig til å drive prosjektet fremover.

3. Hvordan oppsto idéen og hvor langt har dere kommet?

Ideén oppstod i forbindelse med Sabina’s postdoktorprosjektet WoodPrebiotics ved KBM. Mens vi karakteriserte nedbrytningen av kostfiberet beta-mannan hos en tarmbakterie, kom vi på sporet av et enzym kjent som epimerase. Basert på egenskapene til dette enzymet, vurderte vi at det hadde potensial til å produsere et sjeldent sukker. Vi fikk midler til et forprosjekt fra Landbruksdirektoratet, og det viste seg å være en suksess. Vi klarte å utvikle en metode for å omdanne laktose fra avfallsprodukter (ostemyse) til verdifullt og helsebringende epilaktose i liten skala. Vi publiserte en vitenskapelig artikkel, og siden da har vi designet og optimalisert prosessen (med patentsøknad) for å forbedre utbyttet av epilaktose.

4. Hva har vært den største utfordringen så langt?

Den største utfordringen i den tidlige fasen av prosjektet har vært å produsere nok enzym for å kunne omdanne laktose til epilaktose i tilstrekkelige mengder for storskalaproduksjon. Med de korte tidsrammene for de innledende forprosjektene har det vært en utfordring å finne forskningspersonale som kan avse nok tid til å gjennomføre de avgjørende forsøkene. Med kommersialiseringsprosjektet fra Forskningsrådet har det blitt mulig å ansette en dedikert person, og vi har fått tilgang til de nødvendige driftsmidler for å løse flere av utfordringene med prosessen – både med hensyn til mangler, videreutvikling og optimalisering.

5. Hvordan har Ard Innovation vært avgjørende for der dere er i dag?

Ard Innovation spiller en essensiell rolle for oss forskere i de tidlige stadiene av kommersialiseringen, og de har vært med oss helt fra ideutviklingsfasen. Deres bidrag har vært avgjørende både når det gjelder patentering og søknadsprosessen for EpiWhey-prosjektet.

Kontakt

Sabina Leanti La Rosa, Førsteamanuensis, Fakultet for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU.

Bjørge Westereng, Førsteamanuensis, Fakultet for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU.

Geir Mathiesen, Førsteamanuensis, Fakultet for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU.

Johan Biørnstad, Forretningsutvikler, Ard Innovation AS.

Les mer om EpiWhey

Gå tilbake

Innovasjonsdagen 18.oktober 2023

Hvordan kan vi ivareta menneskets behov og samtidig ivareta tålegrensene til naturen og Jorden? Dette spørsmålet setter rammen på innovasjonsdagen den 18. oktober på Campus Ås

Her vil du få innsikt i utfordringer som næringsliv, industri og offentlig sektor kan møte i grønne skiftet. Hvilke løsninger har vi?

Den 18. oktober på Vitenparken vil du bli kjent med spennende og fremtidsrettede prosjekter fra miljøet på Ås. Dette inkluderer prosjekter og ideer fra forskere, studenter og næringsliv. Dagen er også en arena for oppstartselskaper som ønsker å vise oss innovative og samfunnsnyttige løsninger for en bærekraftig fremtid.

Innovasjonsdagen er også en møteplass som vil inspirere og utvide ditt kontaktnettverk.

Mer informasjon og påmelding Innovasjonsdagen

Program

08.30 – 09:00 Mingling og lett servering

Planetens tålegrense – hva gjør vi nå?

Innledende sesjon

09:00 – 09.10: Velkommen
Siri Fjellheim (Fungerende rektor).

09.10 – 09.30: «Hvordan privat kapital er et viktig verktøy for bedre klima og miljø», Hilde Holdhus, (Investor, Sarsia Seed)

09.30 – 09.50: «TBA»
Frederic Hauge (Leder, Bellona)

09.50 – 10.10: Panelsamtale med Siri Fjellheim (NMBU), Hilde Holdhus ( Sarsia Seed ), Frederic Hauge (Bellona) og Annette Alstadsæter (SKATTEFORSK, NMBU). Ledes av Katharina Asting (Aggrator)

10.10 – 10.25: Pause og mingling

Luft: Fra gjødsel til regnskog – Har vi gode klimaløsninger?

10.25-10.30 «TBA»
Solveig Fossun-Raunehaug (Fungerende leder av Forsknings- og innovasjonsavdelingen, NMBU)

10.30-10.35: «Globale utfodringer, norske muligheter»
Hanne-Mette Dyrlie Kristensen (CEO, The Life Science Cluster)

10.35-10.45: “Nitrogen – for ren luft og mat på bordet”
Sigurd Jørgensen (Direktør for samfunnskontakt , Yara)

10.45-10.55: «Brunt gull – riktig bakterie gjør gjødsel om til klimamedisin.
Lars Bakken (Professor, KBM- NMBU )

10.55 – 11.05: «Å fly eller ikke fly«
Erik Gomez-Baggethun (Professor LANDSAM – NMBU)

11.05-11.15: «Regnskogen AS – Er et karbonmarked løsningen?» Arild Angelsen (Professor, NMBU – Handelshøgskolen)

11.15 – 12:00: Lunsj og mingling

Vann: Våtere og villere – fra miljø til avløp

12.00 – 12.05: «Villere og våtere – utfordringer med vann, miljø og avløp«
Jorun Pedersen (Administrerende direktør, Ard Innovation)

12.05 – 12.20: «Vann- og avløpsinfrastruktur i Norge: Fra etterslep til fremtidsrettet suksess» Sjur Tveite (CEO, Nasjonalt senter for vanninfrastruktur)

12.20 – 12.35: «Clean water through Innovation: data science meets process engineering» Zakhar Maletskyi (Førsteamanuensis, REALTEK – NMBU)

12.35 – 12.50: «Enkel, rask og presis miljøovervåking for akvakulturindustrien»
Knut Rudi (Professor, NMBU )

12.50 – 13.05: Pause og mingling

Jord: Senk blikket – på høy tid å sette jordsmonn på dagsordenen

13.05 – 13.10: «Start-ups og forskningsmiljøet på Ås – hvordan kan samarbeid bidra til en renere og bedre verden» Bjarne Tvete (CEO, Aggrator)

13.10 – 13.25: «Hvorfor er vi stadig mer opptatt av jordhelse»
Fredrik Bøe (Jordhelseforsker, NIBIO)

13.25 – 13.35: «Optimalisert bruk av landbruksredskaper – bra for jorda, avlingen og bonden», Ole Kind (CEO, SoilMate)

13.35 – 13.45: «Single-drop teknologi – frisk avling med 95% mindre ugressmidler», Anders Brevik (CEO, Kilter)

13.45 – 13.55: «Snille jordbakterier – god plantehelse og miljøvennlig soppbekjempelse», Tage Thorstensen (Daglig leder, AgriBiotix)

13:55 – 14:10: Pause og mingling

Håp: Studentene som gir oss fremtidens løsninger

14.10 – 14.25: «TBA» Eva Helene Nagelhus (leder StartUpSmia)

14.25 – 14.35: Smart Farming: Hvordan skaper studenter fremtidens landbruksteknologi? Studenter (NMBU)

14.35 – 14.45: Fra Ås til USA: Business av brannfarlige batterier
Ida Marie Pedersen og Synne Sauar (Gründere, Li-Tech)

14.45 – 14.55: Systeminnovasjon: Studentene som endrer matsystemet
Studenter (NMBU)

Avslutning

15.00 – 15.10: Avslutning med Ola Nordal (Ordfører i Ås kommune)

For spesielt inviterte fortsetter dagen med åpningen av Innovasjonssenteret i Ås sentrum.