Cystlab har til hensikt å verifisere et nytt lavkostnads landbruksprodukt utviklet for å fjerne parasittiske potetcystenematoder (PCN), et økende problem for verdens potetproduksjon. Nematocider ble forbudt i 2015 og det finnes per i dag ingen effektiv behandling mot PCN på markedet. Potetprodusentene sitter igjen med metoder som bremser, men ikke stopper spredningen av PCN, eksempelvis vekselbruk, resistente kultivarer, hygiene regimer og karantene. Vårt produkt er et miljøvennlig, artsspesifikt alternativ til nematocider. Potetprodusentene vil dra fordel av økt årlig utbytte og reduserte produksjonskostnader, full årstidskontroll på klekking og potensial til å redusere karantenetiden fra 40år ned mot 2 år. PCN er små, parasittiske mark som reduserer det globale utbyttet av potetproduksjon med 10% i gjennomsnitt, og så mye som 90% i enkelte områder. PCN kan ligge latente i opptil 40år og vente på potetvertsplanten. De har en eksponentiell vekst og spres lett med settepoteter, landbruksutstyr og fugler. Potet er verdens tredje viktigste matavling med en årlig produksjon >350 millioner ton fordelt på fem kontinenter i alle klima. Poteter spiller en nøkkelrolle i å mate verdens økende befolkning. NMBU har utviklet en ny, aktiv komponent som fremprovoserer klekking av PCN i fravær av poteter og etterlater parasitten til å sulte og dø. Effekten er veldokumentert gjennom vitenskapelige eksperimenter med effekter sammenliknbar med naturlige klekkerater for PCN.

Faglig ansvarlig for CystLab- prosjektet er Professor Yngve Stenstrøm ved fakultet fra Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap ved NMBU. CystLab er blant de eldste prosjektene i Ard Innovation sin portefølje og prosjektet er nå på sin tredje runde med NFR-finanseirng. Hovedhensikten med dette prosjektet er å bringe produktet nært opp til markedet. Dette inkluderer i) IPR-strategi, ii) optimere og verifisere produktet i en industriell pilot produksjon, iii) storskala jordforsøk, og iv) en markedsstrategi for et første salg.

Foto: Wageningen University and Research

Sammen med Dejan Miladinovic og Ismet Niqki (NMBU, FôrTek) og Professor Carlos Salas Bringas (NTNU) har Ard Innovation fått støtte av Norges Forskningsråd til å utvikle en IsDeCa- mikser i industriell størrelse (1000 liter). Denne maskinen er nå installert hos ForTek og forsøk settes straks i gang for å verifisere IsDeCa- mikseren i industriell skala.

Den norske oppdrettsnæringa er stor, men sliter med utfordringer som lakselus, sykdommer og tilgang til marine fôr-ingredienser. Norges nasjonale ambisjon er å 5-doble dagens produksjon av oppdrettslaks innen 2050. Tilgang til bærekraftig fôr, med et høyt nok marint innhold, vil være helt avgjørende for å få til dette.

IsDeCa-teknologien kan konkurrere mot dagens eksisterende industrimiksere innenfor de oppgavene disse løser i dag. I tillegg har IsDeCa en unik kapasitet ingen andre har; evnen til å blande inn over dobbelt så mye bærekraftig marint råstoff i fiskefôr enn noen annen eksisterende industrimikser. Dette er mulig fordi IsDeCa kan lage homogene blandinger med veldig høy fuktighet, uten at det dannes klumper, eller oppstår andre problemer. Dette gjør det igjen mulig å blande inn en høy andel slakteavfall fra kystfiske direkte i fôrblandingen, uten at disse ingrediensene må tørkes først. Tørking er en av de største kostnadene ved utnyttelse av marint restråstoff som slakteavfall. Ved å unngå tørking kan man derfor utnytte næringsinnholdet fra marine råstoffkilder som ikke utnyttes godt nok i dag. Man kan derfor øke det marine innholdet i laksefôret, og på den måten redusere andelen soya som må tilsettes i dag. Dette kan igjen påvirke laksens helse og sykdomsresistens positivt og kanskje også gi positive utslag på kjøttkvaliteten.

Foto: Kai Ole Hänsch, NMBU

Kjøttindustrien er en av de viktigste sektorene innen landrbruk i EU. En av de største utfordringene er å opprettholde god kvalitet og mattrygghet. Automatisering er en nøkkel for møte kravene innen mattrygghet som er satt av EU. Avansert robotikk og automasjonssystemer er dyre, lite fleksible løsnigner som mangler robusthet, noe som hindrer utbredelsen.

A new pioneering automation concept advanced by scientists in Norway and Denmark, the Meat Factory Cell (MFC), isn’t capable of autonomy. The EU-funded RoBUTCHER intends to develop a cognitive MFC with high autonomy properties using core robotic technologies based on AI and cognition. The project will provide small and medium-scale meat processors with the tools to overcome technical obstacles that prevent the adoption of robotic automation systems.

Expected Impacts

• Improvement of the working environment and job quality within the sector
• Robust, flexible and scalable production for the meat producers, regardless of volume
• Greater social equality and inclusion (e.g. age and gender agnostic roles)
• Enhancement of food hygiene and reduction of waste
• Increased knowledge, tools and technology modules for delivering complex and highly variable robotic solutions

Project partners

• Norwegian University of Life Sciences
• ByteMotion AB
• Ciklum
• Animalia, Norwegian Meat and Poultry Research Centre
• Óbuda University (OU)
• FACCSA
• Danish Technological Institute (DTI)
• Norsus
• RobotNorge
• Max Rubner Institut (MRI)

Norske og europeiske myndigheter krever nøyaktig merking av matvarer, inkludert informasjon om hvordan kjøttet er konservert. Tinte produkter kan ikke merkes som «fersk», men som «opptint». Hurtigfryste produkter merkes spesielt, da denne frysemetoden er av høyere kvalitet og øker verdien på produktet. Dagens verktøy for å kvalitetssikre denne merkingen er arbeidskrevende, dyrt og ofte ikke direkte tilgjengelig for relevante brukergrupper.

Food Inspector skal etablere innovative verktøy som på en billig og rask måte kan fastslå hvilke effekter lagring har på kjøttkvalitet. Prosjektet skal utvikle metoder og verktøy for å skille mellom fersk og opptint kjøtt, etablere lavkostløsninger for tredimensjonal strukturanalyse, samt utvikle strategier for å fremme et merke for kjøttkvalitet.

Så langt har vi gjennomført studier på deteksjon av ferskt versus tint kjøtt for forskjellige produkter. Ved etablering av analytiske verktøy kunne vi konkludere at vår innovasjon pålitelig kan oppdage om kjøtt har vært fryst før eller fremdeles er «ferskt», dvs. kun har blitt nedkjølt. Vi har identifisert forbrukersegmenter for andre kvalitetsegenskaper som også er knyttet til mikrostrukturelle kvalitetsdefekter i kjøtt. Vi utvider derfor vår opprinnelig planlagte vitenskapelige og innovative innsats for å inkludere mulighetsstudier for et bredere spekter av bruksområder til måleverktøyene.

Prosjektet har fire års varighet, og er et samarbeidsprosjekt mellom NMBU, UiO og Animalia finaisert av Bionær-programmet hos Norges Forskningsråd. Ard Innovation bistår med å utvikle strategier for beskyttelse av immaterielle rettigheter og kommersialisering.

Bionærprosjektet Food Inspector ledes av forsker Daniel Münch ved fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved NMBU.

Foto: NMBU

EpiWhey er en ny metode for verdiskaping fra biprodukter innen meieriindustrien. Bruk av EpiWhey vil transformere produksjonen av epilaktose ved å muliggjøre en kostnadseffektiv og bærekraftig produksjon i en ny to-trinns patenterbar prosess. Det er foreløpig få metoder for å utnytte den rikholdige laktoseressursen til myse. Industrielle interessenter leter etter nye måter å lage produkter av høy verdi fra denne ressursen som for tiden blir sett på som et avfallsprodukt. EpiWhey-prosessen, kombinert med helseegenskapene til epilaktose, har potensial til å skape nye og lukrative inntektsstrømmer for meieriindustrien, fra en kilde som anses som avfall med begrenset verdi i sin nåværende verdikjede. Nåværende produksjon av epilaktose skjer gjennom syntetisering i en kostbar og tidkrevende prosess og krever bruk av flere skadelige kjemikalier. EpiWhey-prosessen, utviklet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), vil transformere denne produksjonen i en ny to-trinns patenterbar prosess.

Epilaktose har potensialet til å erstatte eller være et kostnadseffektivt alternativ til velkjente helsefremmende fruktooligosakkarider (FOS). FOS er godt etablert i ingrediensmarkedet som søtningsmiddel og prebiotisk, med en global markedsstørrelse på rundt 500 millioner euro / år. I likhet med FOS har epilaktose flere dokumenterte prebiotiske effekter og har vist seg å fremme veksten av probiotiske bifidobakterier og melkesyrebakterier i magetarmkanalen. Imidlertid, sammenlignet med FOS, fremmer epilaktose også veksten av forskjellige probiotiske bakterier i øvre tarm og kan dermed gi ekstra helsemessige fordeler og / eller fungere som et supplement til FOS. Ved hjelp av EpiWhey-prosessen kan epilaktose produseres i store mengder av meieriindustrien på en billig og effektiv måte. I tillegg kan epilaktose enkelt implementeres i både eksisterende og nye produkter.

Idéhavere bak dette prosjektet er Bjørge Westereng og Geir Mathiesen ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved NMBU.

Foto: NMBU

InSacco er et nytt, kostnadseffektivt, presist og tidsbesparende system for miljøovervåking av vandig miljø. Systemet isolerer og analyserer DNA fra bakterier. Det globale markedet for miljøanalyse er ~350 BNOK. InSacco sin kostnadsreduserende teknologi muliggjør distrupsjon av markedet, grunnet betraktelig lavere enhetsskostnader sammenlignet med eksisterende konkurrenter. InSacco har utprøvd teknologi klar for industriell validering og implementering.

Idéhaveren bak prosjektet er Professor Knut Rudi ved fakultet for kjemi, biotekonolgi og matvitenskap ved NMBU.

Foto: Kaia Kjølbo Rød, Ard Innovation

InSacco is a new, patentable, precise, cost efficient and time saving system for environmental monitoring of aquatic environments by isolating and analysing bacterial DNA. The global market for environmental analysis is ~350 BNOK and InSacco’s cost competing technology enables great probability for market disruption, due to significantly lower unit costs compared to existing competitors. InSacco has a proven technology (TRL5) ready for industrial validation and implementation (TRL7).

Forlenget holdbarhet en betydelig utfordring for mange matprodukter grunnet forurensing av Listeria under prosessering. Listeria utgjør en spesiell utfordring ettersom den vokser under kjøletemperaturer, kan overleve mild varmebehandling og høytrykksbehandling (HPP). Forskere ved Nofima, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har løst denne utfordringen ved å utvikle en ny og patenterbar teknologi. BacPress forlenger holdbarheten på ferskpakket mat til sluttbrukerne, samtidig som sikkerheten og kvaliteten øker. Dette er en liten revolusjon for næringsmiddelindustrien.

BacPress-teknologien vil løse en universell utfordring i næringsmiddelindustrien ved å bruke utstyr de allerede har. Ved å bruke proprietære antimikrobielle stoffer, sammen med trykkbehandling, opprettholdes optimal produktkvalitet for ferske emballasjer. I tillegg vil holdbarheten til disse produktene øke ganske betydelig. Denne kombinasjonen av maksimal produktkvalitet og økt holdbarhet er ikke oppnåelig med dagens metoder for konservering av mat.

BacPress-teknologien kan tilby en ny aktiv emballasjeteknologi for en bransje med en årlig omsetning på 500 milliarder dollar. Dette prosjektet søker å verifisere at resultatene oppnådd i en kontrollert laboratorieinnstilling kan replikeres i virkelige omgivelser.

Idéhaveren bak prosjektet er Professor Dzung Diep ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved NMBU.