Norsk jordbruk blir mer bærekraftig dersom man klarer å produsere mer fôr laget av gress konkurransedyktig med soya. Samtidig er det en utfordring å produsere høyere volum på mindre område og bruker mindre gjødsel uten at det går på bekostning av avlingen. Hvis du er enig i dette, og ønsker å høre mer om hvordan, er dette artikkelen for deg.
Norsk jordbruk produserer i hovedsak eng, slått og beite. Over 60% av jordbruksarealet brukes til dette, men det finnes ingen måte å måle det faktiske volumet av gress som produseres. Dagens gjødslingsplaner er hovedsakelig laget basert på normer fra NIBIO, som gir god generell veiledning. For å lage bedre gjødslingsplaner for gress tilpasset hvert enkelt jorde trenger man informasjon om avling. Fordi man ikke vet hvor stor avlingen er, vet man heller ikke hvor mye man bør gjødsle. Som et resultat gjødsles det for mye på noen jorder. Det resulterer i unødvendig utslipp av lystgass. Andre steder gjødsles det for lite, noe som resulterer i lavere avling. I begge tilfellene taper bonden; Enten i form av dyr overgjødsling eller i form av at avlingen ikke når opp til potensialet jordet har. Optimalisering av gjødsel kan skape en stor besparelse på gjødselutgifter og høyere inntekter på avlingen.
Bonden må fornye jordene sine med jevne mellomrom. En tommelfinger-regel er å gjøre dette hvert 5-8 år. Dersom bonden fornyer jordene for ofte fører dette til store kostnader; Dersom bonden gjør det for sjeldent reduseres avlingen. Per dags dato mangles verktøy til å følge jordens tilstand. Derfor definerer tommel-finger-regel hvor ofte bonden bør fornye jordene. Request tilbyr verktøy for å måle jordens tilstand. Slik reduseres risikoen for å fornye god jord, eller å la dårlig jord stå ved bruk av tommelfingerregelen.
Proteininnholdet til gresset varierer gjennom vekstfasen. Når gresset spirer har det høyt proteininnhold, og når avlingen øker faller proteininnholdet. Hvis man hadde visst nøyaktig når protein og avling var høyest opp mot priser, ville man også visst når man bør høste. Dette ville også skapt større mulighet til å lage en fôringsplan basert på mer lokalprodusert fôr og mindre soya og import.
REQUEST utvikles til å bli en traktor-montert sensorpakke. REQUEST vil hente inn data om mengde gress produsert, og på sikt også protein-innholdet i dette. Denne dataen vil prosesseres og kan deretter brukes som beslutningsgrunnlag for gjødsling, høsting og til å bestemme når bonden bør fornye jordet. REQUEST vil dermed bidra til 1) optimalisering av avling 2) informasjon om når man bør fornye jordet og 3) estimere næringskvaliteten på gresset.
Ved at REQUEST løser disse problemene løses også et spekter av bærekrafts målene. Mens kjernen av prosjektet er innovasjon og infrastruktur (SDG9) og liv på land (SDG15), vil ringvirkningene også påvirke bærekrafts målet om å utrydde sult (SDG 2), stoppe klimaendringene (SDG 13) og liv under land (SDG 14) gjennom høyere avling per dekar, mindre import av soya og mindre bruk av unødvendig gjødsling. Til sist jobber prosjektet med kjernen av hva Ard Innovasjon driver med; Samarbeid for å nå målene (SDG17).